top of page

Regimeskifte i Europa? Hva som står på spill i Spania, og hvorfor Norge står imot

Atlantikka Observer
55 minutes ago
2 min read

Den spanske avisen El País skrev denne helgen at Putin og Trump ønsker et «regimeskifte» i Europa. Uttrykket kan virke overdrevet, men det har dokumentert grunnlag. For oss som lever mellom Spania og Norge er det viktigste spørsmålet et annet: Hvor sannsynlig er det, og hvor avgjøres det?


Det Washington har skrevet svart på hvitt


USAs nasjonale sikkerhetsstrategi fra desember 2025 hyller fremveksten av «patriotiske europeiske partier» og tar til orde for å «dyrke motstand» mot Europas nåværende kurs innenfra. Det er første gang et slikt dokument åpent legger opp til å støtte opposisjonskrefter i allierte land. Russland tok imot det med begeistring.


Begrepet trenger en presisering. «Regimeskifte» betyr her ikke kupp, men at partier med prioriteringer som ligger nær Washington og Moskva vinner valg: mindre europeisk integrasjon, mindre innvandring, mindre støtte til Ukraina.


Tegnene som peker den andre veien


2026 har vist grensene for denne strategien:


  • Ungarn (april): Viktor Orbán, Trumps og Putins nærmeste allierte i EU, tapte for Péter Magyar – til tross for at visepresident J.D. Vance reiste til Budapest for å støtte ham dager før valget.

  • USA (november): Mellomvalget ble et tilbakeslag for Trump.

  • Europas ytre høyre deler Washingtons diagnose, men avviser delvis amerikansk formynderi. Flere partier har tatt avstand når Trump har angrepet deres egne land.


Spania: prøven kommer 29. november

Spania går til valg om under to uker. Gjennomsnittet av målingene tidlig i november gir Partido Popular (PP) rundt 31 %, sosialistpartiet PSOE 26 % og Vox nær 19,5 %. Enkelte målinger gir PP og Vox over 200 av 350 seter til sammen.


Standpunktene er tydelige. Statsminister Pedro Sánchez har gjort Trump til et hovedtema i valgkampen og presenterer valget som en demning mot «den ytre høyre-bølgen». Vox er Trumps uttalte allierte i Spania, selv om det har skapt ubehagelige situasjoner når Washington har truet Spania. PP sitter med nøkkelen: styre alene, med Vox, eller ikke i det hele tatt.


En PP-Vox-regjering ville være demokratisk maktskifte, ikke regimeskifte. Men den ville endre Spanias linje overfor Washington, Brussel og Ukraina.


Norge: fast i dag, åpent i morgen

Støre-regjeringen har markert avstand. I januar svarte statsministeren på tollene knyttet til Grønland med at Norge «ikke lar seg presse», og han kalte det første utkastet til USAs fredsplan for Ukraina uakseptabelt.


Den store ukjente er innenrikspolitisk. Sylvi Listhaugs Fremskrittsparti leder målingene med rundt 30 %, langt foran Arbeiderpartiet. Neste stortingsvalg er likevel først i 2029, og Frp regnes som mer NATO-vennlig og Ukraina-støttende enn mange av sine søsterpartier på kontinentet.


Konklusjon


Presset er reelt og erklært, men ikke uimotståelig: ungarske og amerikanske velgere har vist det i år. Spania blir neste termometer. Norge følger med – foreløpig på trygg avstand.



Kilder


Comments


bottom of page