Elektriske kjøretøy i Nord- og Sør-Europa

Elektriske biler i alle slags typer og tilgjengelige systemer er dyre. Å kjøpe. Og akkurat som konvensjonelle kjøretøy med forbrenningsmotor trenger bensinstasjoner, trenger EV-ene også en viss infrastruktur for batterilading. Norge ble raskt nummer 1 på Tesla-markedet. Spania har på den andre siden mer beskjedne tall i salg av kjøretøy med denne typen teknologi.

Mens et forbedret miljø og eliminering av utslipp som forårsaker drivhuseffekten på planeten vår er blant hovedmotivene for å finne alternativer til diesel- og bensindrevne kjøretøy, er det nå mange alternativer. Lastebiler og busser drevet av naturgass, komprimert eller flytende, til og med fra fornybare energikilder, er veldig vanlig, spesielt i Sør-Europa der Spania er fremragende.

Nå ser vi til og med hydrogen, som kommer med tung politisk og kommersiell interesse bak. Spanske myndigheter har f.eks satt seg som mål å ha totalt 8000 hydrogendrevne biler i landet innen 2030, inkludert 150-200 busser. Imidlertid avhenger miljøfordelene med disse alternative drivstoffene av hvordan de produseres. Det grå (skitne) hydrogenet som produseres av olje og gass, er for eksempel ikke så bra som det grønne (rene) hydrogenet som er laget ved hjelp av ikke-forurensende vannkraft, solenergi eller vindkraft.

Husk at et fuelcell eller brenselcelle kjøretøy bare er en annen type elektrisk kjøretøy, siden hydrogen er energikilden for batteriet og den elektriske motoren.

Finansielle insentiver har tydeligvis hjulpet mange nordmenn til å bestemme seg for de mest populære Tesla eller Nissan Leaf. Tilskudd og skattemessige fordeler og muligheten til å kjøre i kollektivfelt, eller å ikke betale på bomveier, har absolutt vært attraktive motivatorer.

I Norge bor de fleste i frittstående hus, eneboliger eller rekkehus, der installasjon av kontakter for en HEV eller en EV er en individuell beslutning, ganske enkel å håndtere. I Spania bor de fleste i boligblokker i byer, hvor slike elektriske ladepunkter blir en fellesskapsbeslutning og ikke nødvendigvis enkle sådanne. I Oslo har du kanskje sett at ladestolpene for elbiler i sentrum er mer tilstede enn de gamle parkometrene. Slik er det ikke i Madrid ...

Tunge lastebiler og busser er også veldig, veldig dyre biler i hybridelektriske eller helelektriske versjoner. Landene der de har fått sin første tilstedeværelse er de som tilbød subsidier til anskaffelsen, f.eks. HEV-busser i USA. Og disse første erfaringene ble gjort med busser, spesielt de lengre 18 meter lange transittbussene. Elektrifiserte lastebiler har ligget etter, men viser nå også en viss begynnende styrke i prototyper og tidlige produksjonsserier.

Mens lastebiler i Spania som utfører tunge kommunale tjenester som renovasjon og renhold, lenge har kjørt på miljøvennlig komprimert naturgass, CNG, i flere tiår. Nå ser vi også flere eksempler på elektrifiserte lastebiler i disse tjenestene.

De relativt unge aktørene som Volta Zero (som muligens skal monteres i Barcelona), eller Nikola Motors med for eksempel tunge Nikola Tre, BEV (batteri elektrisk) av FCEV (fuel cell electric), er mer rettede mot transport- og distribusjonsmarkeder. Imidlertid har de fleste andre tradisjonelle produsenter av lastebiler også utviklet sin EV og snart enda mer FCEV også. Og leverandører som ZF eller Allison Transmission betjener chassisprodusentens elektriske drivlinjer for hybrid- og helelektriske løsninger.

Trolley-busser og trikker er også full-elektrisk transport av passasjerer

Fremtiden ser lovende ut for de som leter etter alternative energiløsninger innen personbiler, og nå også for yrkesvirksomhet innen tung transport av varer og passasjerer. Følg med for flere nyheter om disse temaene.